Vi er ingenlunde religiøse, snarere anti-religiøse, og ønsker alle reglioner dit peppern’ gror. Men i påvente av at verden skal ta til fornuft, må vi jo innse at vi får pines av disse vrangforestillinger i noen hundre til. Og da kan det jo være hyggelig med god fysikk og mental balanse, slik at man kan bevare hvilepulsen hver gang nyhetene melder om forbrytelser med kors, tora og koran.
I fjor vår var vi i Malaysia og testet ut fridykking, dvs. dykking uten flasker. Trikset da er å holde pulsen lav for å brenne minst mulig oksygen, og for å få til det må man være veldig avslappet. Instruktøren tok oss igjennom noen yogaøvelser en halvtimes tid før vi startet dykkingen, og det virket både oppmykende og avslappende. Dette ga mersmak, men vi har ennå ikke fått somlet oss til å sjekke ut om det er noen kurs eller yogatimer som kan passe. Utgangspunktet er at det må kunne finnes en form for yoga som er helt rein for åndelige, spirituelle, regliøse eller andre former for realitets- og virkelighetsutflukter.
Vi tok derfor en liten runde på nettet i dag, som vanlig godt hjulpet av Google.
“Begynnerkurs Yoga Oslo” gir flere hundre tusen treff, så dette lover egentlig dårlig dersom ikke Google klarer å rangere treffene noenlunde.
Så dukker det opp det ene efter det andre:
Sahaja Yoga er en enkel meditasjon utviklet av Shri Mataji Nirmala Devi, som spontant aktiverer din egen medfødte, spirituelle energi.”
Spirituell energi har kanskje hakket mer vitenskapelig dekning enn julenissen, men er fortsatt ikke særlig overbevisende. Dufter det ikke litt søtt av astrologi og holistisisme? Jo. Vi går videre:
Tempel Yoga – mulig dette går under betegnelsen Solar/Kapha-Yoga også, hør bare hva en kursholder skriver:
De fleste av oss er redde for å vise og uttrykke vårt sanne potensial og styrke. I Solar/Kapha Yoga finner vi tilbake til vår styrke og kreative uttrykk gjennom en yoga praksis som både gir energi og kraft til virkeliggjøre våre drømmer.
Vi skal her få energi og kraft til å virkeliggjøre våre drømmer. Energi og kraft er jo positivt, men å tåke det inn i drømmer føles litt sånn lettere blåøyd og naivt. Vi får vandre videre:
Hatha Yoga er tydeligvis et begrep som også innefatter/omfatter “Interdisciplinary Yoga”, som et nettsted enkelt beskriver som:
Interdisciplinary Yoga er en unik form for vinyasayoga, utviklet av Don & Amba Stapleton ved Nosara Yoga Institute i Costa Rica.
Utmerket, her namedropper vi noen pedagoger! Dette er ikke så uvanlig, ser jeg videre; Det er ikke få ganger man støter på mentorer, pedagoger, avsidesliggende workshops og vegetarminimalisme.
Budokon virker litt mer spennende! Iallefall de to første delene: Kroppsbeherskelse og martial arts. Men Zen-praksis? Gi slipp på ego og distraherende tanker? Ta stilling til hvordan vi samhandler og kommuniserer med mennesker og omgivelsene rundt oss? Det er lett å finne styrke til å lete videre:
The Art of Living Foundation med en Sri Sri Shankar i spissen presenterer en skikkelig gladkristen nettside, med slike smilende mennesker vi ellers bare ser i Micro$oft-reklamer. Og mye om “en åndelig verden”. Vi klikker oss raskt videre, og kommer på at vi har hørt om Ashtanga Yoga – ja, sogar fått det anbefalt da det i tillegg til det mentale også er fysisk krevende. Det burde passe midt i blinken, tenker vi:
morgen-Mysore og restorativ-klasse? Anvendt filosofi? Laboratorium? Mennesket har en guddommelig natur overskygget av oppvekst, erfaring og tankemønstre?
Her roter de til det igjen. Mennesket er oppvekst, erfaring og tankemønstre!
Og hva i all verden skal man med svevende mantraer som
I pray to the lotus feet of the supreme guru
who teaches knowledge, awakening the great happiness of the self revealed
who acts like the jungle physician.
able to remove the delusion from the poison
of conditioned existence.
To Patanjali, an incarnation of Adisesa,
white in color with a thousand radiant heads,
osv. osv. osv. til det tar helt av.
Dette var vanskelig! Men om man slipper alt utenomfjas, så kan det likevel være artig å prøve Ashtanga – det virker som om det er en av de variantene (bortsett fra SATS-Yoga, naturligvis) som roter det minst til, iallefall hvis en holder seg unna workshops og meditasjon med stearinlys og roseblader.
