|
||||||
 |
Nå er det en stund siden jeg kastet meg på flyet til Nordkapp og syklet ned til Bergen. Turen var fantastisk – og jeg har på mange måter gått igjennom turen flere ganger siden jeg var i Bergen i begynnelsen av Juli 2009. Ikke minst når man sitter der på spinningsykkelen og noen ganger trenger litt annet å tenke på for å få tankene ut i frisk luft. Efter hjemkomsten har jobben bestått i å beholde formen. Det har jeg klart – kanskje ikke like seig i beina, men har iallefall fått mer muskler og mer treningslyst. Siden 2010 har det vært 60 dager med fysisk fostring – spinning, løping, styrke og svømming. I år blir det dessverre ikke noe tilsvarende prosjekt, og jeg tror heller ikke det blir noe turritt. Når det gjelder det siste skal jeg aldri si aldri – det kan jo hende at jeg får lyst til å bli med på et av de mange terrengløpene som ikke heter noe med Birken eller Birkebeineren. Disse kommer jeg aldri til å delta i, av utrolig mange grunner som det nesten blir flåsete å ramse opp her. Men man kan oppsummeringsvis si at når noen har begynt å pynte CV-en med at de har syklet Birken, skal jeg gjøre det samme med å si at jeg ikke har og aldri kommer til å gjøre det. Det viser at man ikke er en konform middelalderkrisemann med tilholdssted vest for hovedstaden. Men kanskje neste år, 2011? Har fått tilbud om å henge med Dennis på en liten sving nedover i europa – sånn 240 mil – det er godt under en måned med sykling på flate veier til Brüssel, Paris & Barcelona. Så om man tar et par ukers permisjon fra jobben og trår til… så blir det kanskje en ny runde med sykkelblogging Tilbake til denne turen, Nordkapp – Bergen; jeg var antageligvis utrolig heldig med været, med unntak av at det hele tiden blåste fra sydvest. Derav begrepet “sydvesten” også vil jeg tro – det blåser altså vanligvis ganske luftig fra den kanten. Men solen var med store deler av turen, og naturen var eksepsjonell. En av de viktigste lærdommene var å ikke planlegge for mye i detalj. Umulig å planlegge at man skal være på 12:25-ferga om fire dager. Umulig å følge en ferdig innplottet rute på kartet. Umulig å ta med eksakt riktig mengde klær. Start med for mye, og send jevnlig pakker hjem med posten. Spis nok, og riktig; ikke pøs på med sukker midt under øktene. OK når du er i ferdig for dagen med en cola og potetgull og is, men denslags raserer kroppen mens du sykler. Nuvel – mer i morgen! Jeg er nå fremme i Bergen når jeg ferdigstiller disse notater, dette er den siste “hele” etappen på turen. Siste dag og ankomst til Bergen blir mer som en liten svipptur å regne, med ynkelige 5-6 mil inn til destinasjonen. I dag fikk jeg unnagjort 17.5 mil i distanse, hvorav ca. 12.5 kan tilskrives ren sykling. Efter en meget behagelig natt i Kalvåg; rommet var utmerket, det var stille og det var OK temperatur, var jeg oppe halv syv for å pakke og gjøre klart til sykling 5-6 kilometer til fergeleiet fra hvor fergen går videre til Askvoll. I distanse blir dette den lengste båtturen, og den er ganske besparende mhp tid da jeg hopper over noen omveier og lavfrekvente fergeruter. Fra Smørhamn går det hurtigbåt (som starter i Måløy) videre innom Florø og så til Askvoll. Det var glimrende vær også i dag, og jeg var på fergeleiet nesten en time før båten skulle gå. Det var en del av planen – for da kunne jeg hygge meg med nypresset kaffe og NRK P2 på kaikanten i fred og fordragelighet. Et kvarter før avgang var det dukket opp et titalls mennesker som også skulle på tur, og 195 kroner senere befant jeg meg på øverste dekk på katamaranen. (Den største jeg har kjørt, to etasjer og ganske så fancy). Her var også kafe, så jeg fikk kjøpt litt frokost i form av God-Morgen youghurt og et lite rundstykke. Ikke voldsomme greiene, men en helt grei start. Utsikten fra båten var fin, jeg var stadig ute på dekk for å fotografere og fikk tatt noen bilder av Florø fra sjøen.  Morgengry i Kalvåg Askvoll var stopp for min del, her fant jeg turistinformasjon som kunne opplyse om at den fergen jeg hadde planlagt nettopp hadde gått, og at det var 8 timer til neste. Men det fantes andre, og bedre, muligheter: Ferge fra Eikenes til Dale, en drøy mils sykling fra Askvoll. Den gikk både 1130 og 1230, så jeg hadde god til å kjøpe frokost på hotellet i Askvoll. Helt utmerket frokost og service for latterlige 40 kroner! Lang billigere enn å kjøpe enkeltdeler på Coop-en og sette sammen selv. Vel fremme ved fergeleiet traff jeg Tom fra Tyskland, han hadde syklet rundt i 7 uker, bodd i telt hele tiden og kjørte på skikkelig lavbudsjett. Alle som kommer til Norge synes jo alt er for dyrt her, av meget forståelige grunner. Han hadde 2 uker igjen, og så var det tilbake til Tyskland. Rimelig avslappet fyr, kjørte ca. 7 mil om dagen og hoppet i de sjøene der det var varmt nok for å holde seg noenlunde ren & ryddig. Har litt sansen for den type enkelhet, selv om jeg er ganske sikker på at jeg foretrekker litt mer fasciliteter rundt meg enn bare en bekk og en tust å slå opp teltet på. Iallefall all den tid man drar med seg 5 kilo med dingser som PC, ladekabler, mobiltelefoner og GPS.  Sånn ser man ut etter 7 uker på sykkel, her ved Tom fra Tyskland Herfra var det en flott klatreetappe – veldig fin og kupert vei, med kraftig stigning i starten. Dette var vel 48 kilometer med sykling, og jeg fant til og med en butikk underveis som solgte jordbær og litt mer drikke. I så varmt vær går det brutalt mye vann og juice. Det var veldig fint landskap innover, ganske landlig, med små bosetninger spredt litt rundt over alt. Og det var en ganske behagelig å ikke ha “transportetappe”-følelsen når jeg syklet, men mer fokus på å tråkke i godt tempo og oppleve landskapet & været. Jeg kom frem til fergeleiet i Rysjedalsvika sirka 45 minutter før fergeavgang, akkurat passe til litt lunsj. Selve fergeturen til Rutledal gikk raskt og smertefritt, og herfra er det omtrent 11 mil igjen til destinasjonen i Bergen. Men før det var det nok en ferge som skulle rekkes, og denne var 35 kilometer unna, i sterkt kupert terreng på Gulen. Veiene var så som så, men trafikkmegden var helt akseptabel. Det ble et ganske bra rush for å rekke fergen, og denne gangen var jeg der 10 minutter før avgang. Eneste måte å rekke båten på var å hive i seg en halvliter cola og pese på de siste 15 kilometerne. Det fungerte utmerket, det er lenge siden plagene med knær sener ga seg helt, så det er bare snakk om å pøse på med raske kalorier for å få opp tempoet. Over på andre siden var det en knapp mil til et OK overnattingssted ved Kilstraumen – dog var de som drev stedet ganke fraværende, ytte dårlig service og jeg hadde en ganske ugrei følelse av å ha betalt for mye for overnattingen. Kjøkkenet hadde akkurat stengt, og det eneste de kunne tilby var frossenpizza. Da spiser jeg heller kaffe, og det gjorde jeg da også, i tillegg til en bitteliten pose med potetchips og en 0.4 med dårlig Carlsberg. Heldigvis var det en isdisk der , så jeg fikk kjøpt en båtis som skikkelig kvelds- og middagsmat. I morgen er siste dagen – og da har jeg god tid på å tråkke de siste 5-6 mil inn til bergen. … planlegges ferdigskrevet og utlagt i dag. Dessuten har jeg noen GPS-kart som skal publiseres også. I overraskende bra form efter gårsdagens feiring med Champagne, Rosévin i varmen og mye godt, kraftig øl. Arrogant Bastard Ale noe av det beste jeg har smakt, og klart verdt 163 kroner for 0.7 liter på puben. Strategisk plassert 6-7 mil utenfor Bergen, blir det en lett etappe til målet i dag. Først sykle jeg finner et frokoststed. Så cruise inn til byen. Selvfølgelig blir det Howard Jones live på ørene – fra fjorårets 25-års jubileum attendert av Tor og meg i London. planlagt fremme klokken 15-16, og da er det tilbake til normalen. -Beretteren sitter fortsatt i Kalvåg og forteller, stadig med kaffe og med en stadig mer animert forsamling tyske fisketurister rundt hjørnet av restauranten. Klokken er halv elleve, og ambisjonen er å nedtegne dagens begivenheter i løpet av en kort halvtime. Det bør sies at jeg var litt ambivalent til denne dagen. Det er kort tid til jeg skal være i Bergen, og ofte, når man har vært på lengre ferier eller oppdrag, er de siste dagene en slags oppvarming eller nedtelling til det som skal skje eller det som skal bli. Altså er det en fare for at dager som dette, veldig nær avslutningstidspunktet, blir rene transportetapper og ikke gode naturopplevelser. Derfor er det en yr glede å fortelle at i dag har jeg hatt en fantastisk dag langs veiene, helt fra starten med båttur fra Ålesund til Hareid og inn til avsluttningen efter om lag 13.5 mil her i Kalvåg. Dagen startet altså med ferge klokken kvart på syv, med et par frokostblingser innabords. Jeg klarte dessverre å glemme igjen den fine vimpelen til sykkelvognen – den er nå hos Kenneth. Jeg kommer ikke til å trenge den mer, men den har jo vært en fin venn og en god vindindikator underveis. Den får bringes med Bring i stedet. Fergen til Hareid gikk presis, ganske mange om bord som tydeligvis skulle på jobb. Hareid er en av disse k0mmunene som har blitt bestukket til å bruke M$-løsninger til å publisere hjemmesidene sine, det synes jeg ikke noe særlig om. Men jeg beveger meg sørover i god fart nå, Hareids postnummer er nede på 6000-tallet! Det bor nesten 5000 mennesker her, så Hareid bør slås sammen med 50 andre slike nabokommuner så vi får noen administrative enheter av brukbar og effektiv størrrelse. Herfra var det 2.4 mil inn til Ulsteinvik. En flott etappe dit, til min store glede litt lett klatring også. Det var mye tåke, så jeg så ikke særlig mye av eventuelle fjell og fossefall som måtte finnes rundt bilveien, men jeg var egentlig ganske fornøyd med at det ikke var noe i nærheten av de tåkeheimer jeg har trålet tidligere. Ved veikrysset “Gå til Ulsteinvik eller til Måløy”, valgte jeg å snakke med en forbipasserende syklist (han syklet ikke forbi meg, men han kom fra en sidevei, for å være tydelig på det) som kunne nevne at veien til Måløy var veldig tøff med mange kraftige stigninger! Det var jo gledens melding, og jeg frydet meg ekstatisk da jeg sporenstreks gasset på mot Måløy. Og joda, det var jo noen fete bakker på veien, 4 gode stigninger, men ingen utmattende øvelser denne gangen heller. Se på kartet, så får du inntrykk av hvordan stigningene ligger på veien inn til Måløy. Etter de første totalt 3 mil, begynte jeg å bli virkelig i slaget. Ikke bare pga at jeg endelig var i skikkelig aktivitet igjen, men det lysnet også – tåkedotter forsvant som dugg for solen, og tilsynega flotte fjell og daler. Det forfatteren trodde var svært animerte tyske gjester, viser seg å være ubrukelig berme fra Florø, og de antar nå baren og skal snakke med “sjefen for serveringen” slik at de kan få bestilt mer Jägermeister og vodka. Beretteren fnyser av oppstyret, og vurderer å ta med seg sin PC på rommet for å unngå støyende sang og undermåls intellekt. Turen til Måløy var altså meget givende, med flere bra klatreetapper og et par stopp for påfyll av rask mat og juice. Vel fremme i Måløy, efter å ha kjørt over en ganske høy og dominerende bro – veldig fin, Måløybrua fra 1973 – passet det godt med fiskesuppe til 85 kroner på kaia. Suppen var heller anonym, og i utganspunktet hadde jeg mest lyst på reker, men det hadde de kun i opptint form. Fergen videre til Oldeide går nesten hver time, og brukte litt over 30 minutter på å få meg over på Bremanger Landet. Fra båten så jeg en umiddelbar klatreetappe – antagelig 150 meter opp – med sikksakkvei nesten til toppen av fjellet og en liten tunnell øverst. Det ble en fin tur opp, akkompagnert av Depeche Mode denne gangen. Egentlig skulle jo de ha underholdt i Bergen i dag i levende live, og jeg skulle ha vært der – så jeg fikk feire litt på egenhånd med “Construction Time Again” og “Ultra”. Sistnevnte en av mine favoritter, og den første uten Andrew Fletcher på laget. Ut av hullet i fjellet, og man kommer på “innlandet” – og en helt fantastisk natur som inviterte til mange fotografier.Veien var smal og nesten fri for trafikk. Ut til Smørhavn der morgendagens ferge anløper, er det sirka 22 km, og legger man på 5 til kommer man til Kalvåg som ligger på øya Frøya. Det var mye ved naturen her som kunne minne om Nord-Norge, om Lofoten, om deler av Senja. Veldig spesielt og flott. Har lagt ved flere bilder i galleriet. Nå er planen å kvelde – klokken er snart tolv, og i morgen er siste ordentlige etappe. Da går turen først med ferge til Askvoll forbi Førde (disse fjordene spesielt her er umulige å forsere på annet vis hvis man ikke da vil vente i mange timer på obskure fergeforbindelser eller kjøre gjennom satans mange tunneller). Videre sykle nedover mot Bergen, slik at jeg er strategisk plassert i forhold til lørdagens sluttetappe. |
|
||||
|
|
||||||
Siste kommentarer